Men når vi taler om tro, er det en forskjell vi ikke må glemme. Det finnes en slags innrømmelse som skiller seg fullstendig ut fra tro. Guds makt og eksistens og sannheten i hans Ord, er fakta som selv ikke djevelen og hans hærskarer kan benekte. “Du tor at Gud er en. Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det og skjelver!” Men det er ikke tro. Den som bare gjør innrømmelser ovenfor Guds ord, men overgir viljen til ham, gir sitt hjerte og sin kjærlighet, viser at han har tro, den tro som virker ved kjærlighet og renser sinnet. Denne tro fornyer hjertet etter Guds bilde. Det menneske som tidligere ikke var lydig mot Guds lov og heller ikke kunne være det, finner nå sin lyst i dens hellige befalinger og utbryter med Salmisten: “Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunner jeg på den.” Og lovens krav blir oppfylt “i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden”.