I all stillhet ble Paulus ført til retterstedet. Bare noen få fikk være til stede. Forfølgerne var engstelige for Paulus' innflytelse og fryktet at kristendommen ville vinne nye tilhengere blant dem som var til stede og så ham dø. Men selv de barske soldatene som voktet ham, hørte på ham og undret seg over at han ansikt til ansikt med døden kunne være så glad, ja, til og med lykkelig. For noen som var til stede da Paulus led martyrdøden, ble hans tilgivende sinnelag overfor morderne og hans urokkelige tillit til Kristus helt til det siste en duft av liv til liv. Flere tok imot den frelser Paulus hadde forkynt, og det gikk ikke lang tid før de selv måtte besegle troen med sitt blod.