Johannes og Judas
I klar motsetning til den helliggjørelse som fant sted i Johannes' liv, står den erfaring hans med apostel Judas hadde. Også Judas vedgikk at han var en disippel av Kristus, men hans gudsfrykt var kun et bedrag. Han var nok ikke upåvirket av Kristi edle karakter, og når han lyttet til Frelseren, følte han seg ofte overbevist, men nektet å ydmyke seg og bekjenne sine synder. Han motsatte seg all guddommelig påvirkning og vanæret derved den herre han gav seg ut for å elske. Johannes kjempet med sine feil, men Judas trosset samvittigheten og gav etter for fristelse. Derved ble han enda mer fastlåst i sine onde vaner. Det stridde mot hans ønsker og hensikter å leve etter den lære Kristus forkynte. Han fant det umulig å oppgi egne meninger til fordel for himmelsk visdom. I stedet for å vandre i lyset valgte han å vandre i mørket. Han var fylt av onde lyster, begjær, hevngjerrighet og gjenstridighet. Til sist fikk Satan fullt herredømme over ham.