Noas` utholdende tro, kombinert med hans utrettelige arbeid, fordømte verden. Han forkynte ikke bare den nærværende sannhet på den tid, men han levde ut enhver preken. Hvis han aldri hadde løftet stemmen til advarsel, ville hans gjerninger og hellige karakter blant de korrupte og gudløse ikke vært fordømmende prekener til de ugudelige og tøylesløse på hans tid. Han viste en Kristuslignende tålmodighet og ydmyket seg under utfordrende fornærmelser, spott og hån. Hans stemme ble ofte hørt i bønn til Gud. Han ba om Guds makt og hjelp til å holde alle hans bud. Dette var en kraftig fordømmelse av de vantro.