Jeg har tenkt på, hvor lite vi verdsetter Guds Ords klare budskap om vår forbindelse med hverandre. Vi har dette problem med selviskhet i det menneskelige hjerte som setter oss selv i sentrum for våre tanker; og endog dem som syntes å ha en forbindelse med Gud, ser vi somme tider til vår store sorg, likevel huser mange tanker sentrert på eget ego, de ser eller sanser ikke andres behov. Vi er knyttet sammen i menneskehetens store vev. Og i all samkvem med hverandre burde vi forsøke å ha Kristi sinn. Å lukke øynene for de nødstedte og de som er på vei til fortapelse, å etterlate syndere uten advarsel og ved likegyldighet og selviskhet friste dem til å si: ”Ingen bryr seg om min sjel,” er å vanære Gud og bringe skam over Guds verk. Vår oppgave er å bygge hverandre opp i den aller helligste tro.