Ingen bør driste seg til å være overmodig når det gjelder Guds barmhjertighet så de føler seg fri til å synde så mye de tør, samtidig som de ikke vil slippe håpet om at Gud til sist likevel vil tilgi og frelse. Det er en sørgelig beslutning å følge Kristus så langt bak som mulig, eller å våge seg så nær ødeleggelsens avgrunn at det er stor fare for å falle utfor.