På morgenmøtet (på en konferens holdt i Battle Creek, Michigan) lyttet vi til de vitnesbyrdene som ble avlagt. Den siste salme var sunget: ”Når skal vi møtes igjen, møtes for aldri å skilles?” – Jeg glemte nesten alt omkring meg. Mine tanker vandret over til den andre kysten, til tiden da det skal bli et kjempestort møte i Guds stad rundt den store, hvite tronen hvor de frelste vil synge om triumf, om seier og lovprise Gud og Lammet. En høytidelig, deilig følelse våknet i meg. Det mildnet mitt hjerte, og jeg kunne ikke la være å gråte. Å, hvilken lykke det blir - å stå samlet der rundt tronen, kledd i Kristi hvite, rettferdige klær. Ikke flere sorger, ingen atskillelser - tenk at vi får lov å bo der i fred, hvile i lykke, hvile i herlighet gjennom endeløse tidsaldrer! Hvilket lykkelig, lykkelig selskap vi da vil være!