Han hadde satt keiserdømmet, sin store rikdom, og til og med livet inn på å utrydde kjetteriet. Nå ble hæren hans ødelagt i kamp, finansene skrumpet inn, og de mange rikene han hersket over, var truet av opprør samtidig som den troen han forgjeves hadde forsøkt å utrydde, spredte seg mer og mer. Karl 5. hadde kjempet mot Den Allmektige. Gud hadde sagt: «Det bli lys!», men keiseren hadde holdt fast på mørket. Hans planer hadde slått feil. Utslitt av den langvarige kampen og gammel før tiden frasa han seg tronen og gikk i kloster. |