Hvert blikk i den talløse mengden er vendt mot Guds Sønn. Samstemmig roper de gudløse: «Velsignet er Han som kommer i Herrens navn!» Men det er ikke kjærlighet til Kristus som får dem til å si dette. Sannhetens kraft tvinger ordene fram fra motvillige lepper. I samme tilstand som de onde menneskene gikk i graven, kommer de opp igjen med den samme fiendtlige innstillingen til Kristus og den samme opprørske holdningen. De får ikke noen ny prøvetid som de kan bruke til å forbedre deres tidligere karaktermangler. Det ville være nytteløst. Et helt liv i overtredelse har ikke vært med til å bløtgjøre deres hjerter. Hvis de fikk en ny prøvetid, ville de igjen unndra seg Guds krav og hisse til opprør mot Ham.