Abraham hadde vokset opp midt blant overtro og hedenskap. Endog hans fars husstand, som hadde bevart kunnskapen om Gud, gav etter for den forførende innflytelsen fra omgivelsene, og "dyrket fremmede guder". Men den sanne tro skulle ikke dø ut. Gud har alltid hatt noen som har tjent ham. Adam, Set, Enok, Metusalem, Noah og Sem hadde i en ubrutt linje bevart Guds åpenbarte vilje gjennom tidsaldrene. Tarahs sønn ble nå arving til dette hellige ansvar. Avgudsdyrkelsen lokket fra alle kanter, men forgjeves. Som den eneste trofaste blant de mange troløse, og upåvirket av det alminnelige frafall, fortsatte han lojalt å tilbe den sanne Gud. "Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet."' Han meddelte sin vilje til Abraham, og gav ham en klar kunnskap om både lovens krav og frelsen gjennom Kristus.