I historiens morgen kapitel 28. 233. Fra side 315 i den engelske utgave. | tilbake |
De burde ha benyttet ventetiden til å meditere over Guds lov som de hadde hørt, og til å innstille seg på å motta den videre åpenbaring han måtte gi dem. De hadde ikke mer tid enn de trengte til disse forberedelser, og hvis de hadde søkt en klarere forståelse av Guds krav og ydmyket seg for ham, ville de ha vært vernet mot fristelse. Men de gjorde ikke det, og derfor ble de snart likeglade, uoppmerksomme og enset ikke loven. |