Styreformen i Israel var preget av grundighet. Den var på samme tid både omfattende og enkel. Den orden som så tydelig kommer til uttrykk i Guds fullkomne skaperverk, kjennetegnet også det hebraiske samfunnssystem. Gud var midtpunktet for myndighet og forvaltning. Moses var den synlige lederen som Gud hadde satt til å håndheve lovene på sine vegne. Blant de eldste i stammene ble det senere valgt et råd på sytti medlemmer som skulle bistå Moses i den alminnelige saksbehandling. Dernest kom presrene som rådspurte Herren i helligdommen. Høvdinger srod i spissen for de forskjellige stammene. Under disse var der andre ledere, "noen over tusen og noen over hundre og noen over femti og noen over ti". Og endelig var det embetsmenn som skulle ta seg av spesielle oppgavet.