Guds Sønn, himmelens herre, hadde dyp medfølelse med den falne slekt. Uendelig medlidenhet rørte hans hjerte da han betraktet sorgen og smerten i den falne verden. Men Guds kjærlighet hadde unnfanget en plan til frelse for menneskene. Guds overtrådte lov krevde livet av synderen. I hele universet fantes det bare en som på menneskets vegne kunne tilfredsstille lovens krav. Denne loven er nemlig like hellig som Gud selv. Derfor kunne bare en som var Gud lik, gjøre soning for overtredelsen. Ingen andre enn Krisrus kunne løskjøpe mennesket fra lovens forbannelse og igjen bringe det i harmoni med himmelen. Han ville ta på seg skylden som synden hadde forårsaket, en synd så anstøtelig for den hellige Gud at den måtte skille Faderen fra Sønnen. Kristus måtte stige ned i sorgens avgrunn for å redde den fortapte menneskeslekt.