Den store, rike byen Jeriko var en av de sterkeste festningene i landet. Den lå bare et lite stykke fra leiren deres i Gilgal. Byen lå i utkanten av en fruktbar slette som bugner av alle slags tropiske vekster. Luksus og last florerte i templene og palassene. Denne stolte byen bak de sterke festningsverkene var en tross mot Israels Gud. Jeriko var et hovedsenter for en avgudsdyrkelse som var spesielt viet månegudinnen Astarte. Alt det råeste og mest nedverdigende i kanaanittenes religion hadde sitt sentrum i Jeriko. Israelittene, som ennå hadde følgene av sin synd ved Bet-Peor friskt i minne, kunne ikke annet enn å se på denne hedenske byen med redsel og avsky.