Men derte gudfryktige ekteparet hadde ikke fått del i den velsignelsen som hver eneste hebreer lengtet erter, for det lød ingen glade barnestemmer i hjemmet deres. For å føre slektsnavnet videre tok mannen en hustru til, slik mange hadde gjort før ham. Det var mangel på tro som fikk ham til å gjøre derte, men det var ingen lykkelig løsning. Riktignok kom det både sønner og døtre i familien, men det gikk ut over gleden og skjønnheten i det hellige forhold som Gud hadde innstiftet, og freden i hjemmet ble ødelagt. Peninna, den nye hustruen, var misunnelig og smålig og opptrådte både stolt og uforskammet. Hanna syntes alt var håpløst og at livet var en tung byrde. Men hun bar prøvelsen med ydmykhet og uten å klage. |