Nå følte David at han virkelig hadde kommet opp i vanskeligheter. Hvor meget bedre ville det ikke ha vært om han hadde søkt tilflukt i Guds sterke festningsverker oppe i fjellene enn hos hans og hans folks svorne Hender! Men i sin store barmhjertighet unnlot Gud å straffe sin tjener for hans store feilgrep og forlot ham ikke i hans fortvilte situasjon. For selv om David hadde mistet taket i Guds sterke hånd, og hadde vaklet og veket av fra hederlighetens rette vei, ønsket han innerst inne å være tro mot Gud. Mens Satan og hans hær var travelt opptatt med å hjelpe Guds og Israels fiender med å motarbeide en konge som hadde forlatt Gud, var Herrens engler i virksomhet for å utfri David fra den fare han var i. Himmelske sendebud tilskyndet filisterhøvdingene til å motsette seg at David og hans menn blandet seg med deres egne soldater i kampen. |