”Det er noen som snakker på en nedsettende måte om de restriksjoner Bibelens religion setter for dem som følger dens lære. De syntes å mene at selvkontroll er meget uheldig men vi har grunn til å takke Gud av hele vårt hjerte fordi han har reist en barriere mellom oss og fiendens område. Det er visse tendenser i det naturlige hjertet, som mange tror må føyes for at mennesket kan nå den høyeste utvikling. Gud vet at det Som mennesket anser for viktig, ikke vil bli til den velsignelse som man tror, for utviklingen av nettopp disse karaktertrekk vil gjøre dem uskikket for boligene der oppe. Herren lutrer menneskene for at slagget kan bli skilt ut fra gullet, men han tvinger ingen. Han hindrer ikke med lenker, tau og bommer, for dette bare øker utilfredsheten i stedet for å redusere den. . . . Sann religion gjør ikke menneskene trang synte. Det er mangel på religion som svekker evnene og gjør en trangsynt.” Religion er et aktivt, virksomt prinsipp, og gir en ryggrad som er sterk nok i livets harde virkeligheter. ... Kristen dommen gir bekjenneren kraft til å beherske og kontrollere seg selv, og gir karakteren, forstanden og følelsene likevekt. Den har kraft til å overbevise, formane og beherske evner og følelser med guddommelig myndighet. Kristendom - hvor jeg ønsker at alle forstod hvordan den virker. Den pålegger oss de mest vidtrekkende forpliktelser. Når vi forener oss med Kristus, lover vi høytidelig å vandre som han vandret.