Gud sprer velsignelse langs veien vi går, for å lette vår vandring og lede oss til å elske og prise ham. Han ønsker at vi skal øse vann med glede av frelsens kilde, så vårt hjerte kan bli oppmuntret. Ved å synge Sions sanger kan vi oppmuntre hverandre, styrke håpet og splitte mørket. Mens vi som pilegrimer og fremmede her i denne mørke verden søker etter et himmelsk fedreland, holdes vi oppe av Guds dyrebare løfter om at han vil lette våre byrder. Løftets vakre blomster vokser ved siden av veien vi går. De folder seg ut overalt omkring oss og sprer sin fine duft.'