”Jeg tror ikke at du alltid skal være under fordømmelse selv om du har begått feil, for det er ikke nødvendig. . . . Skal vi se på våre synder og begynne å sørge og si: Jeg har gjort feil, og jeg har ikke den minste frimodighet til å komme til Gud. Sier ikke Bibelen: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene, og renser oss fra all urettferdighet?” 1 Joh. 1, 9. Vi gjør rett i å kjenne syndens fryktelige karakter. Det var synd som forårsaget at Kristus led den, grusomme død på Golgata. Men samtidig som vi burde forstå syndens fryktelige natur, skulle vi ikke lytte til fiendens stemme som sier: ”Du har syndet, og du har ikke noen rett til å gjøre krav på Guds løfter.” Du skulle si til fienden: ”Det er skrevet, dersom noen synder, har VI en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.” 1 Joh. 2, 1. . . .