Lignelsene om den bortkomne sauen, den tapte sølvmynten og den bortkomne sønnen avtegner i klare konturer Guds barmhjertige kjærlighet til dem som er på vandring bort fra ham. Det er nettopp Gud de har vendt seg bort fra. Men han lar dem ikke bli værende i sin elendige stilling. Han er full av vennlighet og øm barmhjertighet mot alle som har latt fristeren ta dem til fange under sin vilje.