Sannheten om Guds frie nåde var nesten blitt tapt av syne blant jødene. Rabbinerne lærte at Guds gunst var noe en måtte gjøre seg fortjent til. De rettferdiges belønning håpet de å kunne nå fram til ved sine egne gjerninger. Slik var deres gudsdyrkelse preget av en egennyttig ånd. Ikke engang disiplene var helt fri for denne ånd, og Frelseren benytte' hver anledning til å vise dem deres feil. Like før han fortalte lignelsen om arbeiderne, hendte det noe som ga ham en mulighet til å legge fram de riktige prinsippene på en virkningsfull måte.