Da Jesus kom for å bo iblant oss, skulle han åpenbare Gud både for mennesker og engler. Han var Guds ord - Guds tanke gjort hørlig. I sin bønn for disiplene sier han: «Jeg har kunngjort dem ditt navn,» - «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet» «for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem». Men denne åpenbaring gjaldt ikke bare mennesker. Vår lille verden er en lærebok for universet. Guds store nåde og gjenløsende kjærlighet er det tema som «selv engler gjerne vil se inn i».2 Det vil bli deres studium gjennom endeløse tidsaldrer. Både de frelste og de som aldri falt i synd, vil i Kristi kors finne emnet for sitt studium og sin sang.