Jødene og samaritanerne var bitre fiender, og så langt det var mulig, unngikk de å ha noe med hverandre å gjøre. Riktignok anså rabbinerne det for lovlig å handle med samaritanerne i nødsfall, men alt samkvem med dem ble fordømt. En jøde ville ikke låne noe av en samaritaner. Han ville heller ikke ta imot en vennlighet av ham, ikke engang et stykke brød eller en kopp vann. Når disiplene kjøpte mat, var det i samsvar med landets skikk, men lenger enn der gikk de ikke. Å be samaritanerne om noe, eller på noen måte gjøre dem en tjeneste, falt ikke jødene inn, ikke engang Jesu disipler.