Tro uten vilkår
Offiserens tjener var blitt rammet av lammelse og lå for døden. Hos romerne var tjenerne slaver som ble kjøpt og solgt på markedsplassen, og ofte ble de behandlet hardt og grusomt. Men denne offiseren holdt meget av denne tjeneren, og ønsket inderlig at han måtte bli frisk. Han trodde at Jesus kunne helbrede ham. Selv hadde han ikke sett Jesus, men det han hørte, hadde inspirert ham til å tro. Tross jødenes formalisme var denne romeren overbevist om at deres religion stod høyere enn hans egen. Han hadde alt brutt gjennom de barrierer av nasjonal fordom og hat som skilte erobrerne fra det folket de hadde erobret. Han viste aktelse for jødenes gudsdyrkelse og opptrådte vennlig overfor dem som tilbad Gud. I Kristi lære, slik han hadde fått den fremstilt, fant han det som tilfredsstilte sjelens trang. Jesu ord fant gjenklang i hele hans åndelige liv. Han følte seg uverdig til selv å komme frem for Jesus, og fikk derfor noen av jødenes eldste til å gå til ham og be barn helbrede tjeneren hans. De kjente den store læreren, og offiseren regnet med at de visste hvordan de skulle nærme seg ham på en slik måte at det ville gjøre ham velvillig stemt.