Jeg så at du kjempet med fattigdom mens du søkte å underholde deg selv og dine barn. Ofte visste du ikke hva du skulle gjøre. Fremtiden så mørk og usikker ut. I din nød ropte du til Herren. Han trøstet deg og hjalp deg, og håpets lyse stråler skinte omkring deg. Hvor kostelig Gud var for deg i slike stunder, hvor oppløftende hans trøsterike kjærlighet! Du følte at du hadde en dyrebar skatt som ventet på deg i himmelen. Når du betraktet den lønn Guds prøvede barn skal få, hvilken trøst det da var å føle at du kunne påberope deg ham som din far! . . .