Hellighets gjerninger, som før syntes å være så trettende, er nå hans lyst. Guds Ord, som var kjedelig og uinteressant, velger han nå til sitt studium og sin rådgiver. Det er som et brev skrevet til ham fra Gud med den eviges egen skrift. Sine tanker, sine ord og sine handlinger lar han bli prøvd med denne målestokk. Han skjelver for de påbud og trusler som de inneholder, mens han med fasthet griper dets løfter og styrker sin sjel ved selv å tilegne seg dem. Han velger nå de mest gudfryktige som omgangsfeller, og de ugudelige som han en gang elsket å være sammen med, gleder ham ikke mer. Deres synder, som han en gang lo av, gråter han over nå. Han forsager egenkjærlighet og forfengelighet, lever for Gud og er rik på gode gjerninger. Det er den helliggjørelsen Gud krever. Noe mindre enn dette vil han ikke godkjenne.