Du kunne ha gjort din fars hjem lykkeligere hvis du hadde tenkt mindre på din egen tilbøyelighet og mer på andres lykke. Når du er opptatt med livets alminnelige, ordinære plikter, forsømmer du å ha ditt hjerte med i arbeidet. Ditt sinn strekker seg fremover, lenger ut, til en mer tiltalende, høyere eller mer ærefull oppgave. Noen må gjøre akkurat det du ikke har lyst til, ja, som du ikke engang kan like. Hvis du gjør disse jevne, enkle plikter med troskap og villighet, kommer du til å få en utdannelse som er nødvendig for deg å oppnå for å fatte kjærlighet til huslige plikter. Her er en erfaring som det er svært viktig for deg å oppnå, men du liker den ikke. Du knurrer over din lodd i livet og gjør på den måten dine omgivelser ulykkelige, og selv lider du stort tap. Kanskje du aldri blir kalt til en oppgave som vil stille deg overfor offentligheten. Men alt det arbeidet vi gjør, som nødvendigvis må gjøres, enten det er å vaske opp, dekke bord, passe de syke, lage mat eller vaske, er av moralsk betydning. Før du med glede og fritt mot kan ta fatt på disse pliktene, er du ikke skikket til større og høyere plikter. De uanselige oppgavene som ligger foran oss, må noen ta seg av. Og de som utfører dem, bør føle at de gjør et nødvendig og hederlig arbeid, og at de i sitt arbeid, så ubetydelig det enn måtte være, utfører Guds gjerning, like visst som Gabriel gjorde da han ble sendt til profeten. Alle arbeider på sine respektive områder. Kvinnen som i sitt hjem utfører de små pliktene i livet, plikter som må gjøres, kan og bør vise en troskap, lydighet og kjærlighet likså oppriktig som englene på sitt område. Når en gjør Guds vilje, blir hvilket som helst nødvendig arbeid hederlig.