De som Gud har satt til side til å være rettferdighetens tjenere, har det høytidelige ansvar å straffe folkets synder. Paulus befalte Titus: "Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte deg!" Tit. 2, 15. Det er alltid noen som vil forakte dem som våger å irettesette synd. Men det er tider da en må irettesette. Paulus byr Titus å irettesette en viss klasse mennesker skarpt for at de må bli sunne i troen. De menn og kvinner som med sine forskjellige innstillinger blir ført sammen i menigheten, har eiendommeligheter og mangler. Etter som disse blir utviklet, blir det nødvendig med irettesettelse. Dersom de som innehar viktige stillinger, aldri irettesatte og aldri straffet, ville det snart bli fordervede tilstander som i høy grad ville vanære Gud. Men hvordan skal man gi irettesettelse? La apostelen svare: "Med all langmodighet og lære." 2 Tim. 4, 2. Den som trenger til å bli irettesatt, bør bli stilt overfor prinsipper. Men feilgrep blant Guds folk bør en aldri forbigå på en likegyldig måte.