Til å begynne med hadde efesermenigheten utmerket seg ved en barnslig enfoldighet og varme. En levende, alvorlig, hjertelig kjærlighet til Kristus var kommet til uttrykk. De troende gledet seg i Guds kjærlighet, fordi Kristus var i deres hjerter ved sitt iboende nærvær. Pris til Gud var på deres leper, og deres takknemlige sinnelag sto i samklang med den himmelske families takksigelse.