Den første sabbat underveis tilbrakte vi i Orleans og holdt faste. Det var en meget høytidelig og alvorlig dag; vi søkte å ydmyke oss selv for Gud og med sønderknust ånd og mye gråt bad vi alle inderlig om at Gud ville velsigne og styrke oss til å gjøre hans vilje under konferansen. Vi hadde én tro på og ét håp for at vårt fangenskap ville løsnes ved dette møtet.