Mens vi bodde på dette sted var min mann pålagt som sin plikt å skrive og utgi Den Nærværende Sannhet. Han ble sterkt oppmuntret og velsignet da han besluttet (88) å gjøre det. Men igjen var han i tvil og rådvill, da han ikke hadde penger. Det var brødre som hadde midler, men de valgte å holde dem tilbake. Han ga omsider opp i motløshet og besluttet å lete etter en gressmark som kunne slås. Da han forlot huset, rullet en byrde over meg og jeg besvimte. Bønner ble sendt opp for meg og jeg ble velsignet og ble tatt inn i et syn. Jeg så å Herren hadde velsignet og styrket min mann til å arbeide i marken et år før; at han hadde gjort riktig bruk av midlene han hadde tjent; og at han ville ha hundrefold i sitt liv og hvis han var trofast, en rik belønning i Guds rike. Men jeg så også at Herren nå ikke ville gi ham styrke til å arbeide i marken, for han hadde en annen gjerning til ham; at han måtte gå ut i tro og skrive og utgi Den Nærværende Sannhet. Han begynte øyeblikkelig å skrive og når han kom til et vanskelig skriftsted, ville vi påkalle Herren, om han kunne gi oss sitt ords sanne mening.