Eli kunne ha holdt sine ugudelige sønner i age, men han var redd for deres misnøye. Han tillot dem å fortsette å være oppsetsige helt til de ble en forbannelse for Israel. Det blir forlangt av foreldre at de holder barna i tømme. Barnas frelse avhenger i høy grad av den fremgangsmåten foreldrene følger. I sin misforståtte kjærlighet og svakhet overfor barna bærer mange foreldre over med dem til skade for dem. De gir næring til deres stolthet og utstyrer dem med pynt og prydelser som gjør dem forfengelige og får dem til å mene at det er klærne som skaper en dame eller en herre. Men et kortvarig kjennskap med dem overbeviser deres omgivelser om at det ytre utseende ikke er nok til å skjule fordervelsen i et hjerte som er blottet for kristelige dyder, men fullt av egenskjærlighet, hovmod og ubeherskede lidenskaper. De som elsker saktmodighet, ydmykhet og dyd, må sky slikt selskap, selv om det måtte være barna til sabbatsholdere. Selskapet med dem er giftig. Deres innflytelse leder til død. Foreldre innser ikke den ødeleggende innflytelsen den sæden har som de sår. Den vil spire og bære frukt som vil få barna deres til å forakte foreldrenes myndighet.