Jeg så at Gud på en underfull måte vil bevare sitt folk i trengselstiden. Liksom Jesus øste ut sin sjel i angst i hagen, vil de alvorlig rope i bønn om befrielse dag og natt. Det vil bli utstedt en (354) forordning om at de skal ringeakte det fjerde buds sabbat og respektere den første dag eller også miste livet. Men de vil ikke bøye seg og tre Herrens sabbat under føtter og respektere en pavelig institusjon. Satans hærskare og ugudelige mennesker vil omringe dem og triumfere over dem fordi det ikke ser ut til å være noen vei til redning for dem. Men midt under deres lystighet og triumf lyder drønn etter drønn som den sterkeste torden. Himmelen svartner og blir bare opplyst av den flammende glansen og den fryktelige herligheten fra himmelen mens Gud lar sin røst høre fra sin hellige bolig.