Klart og tydelig forteller Paulus menigheten om de farer og trengsler han og hans medarbeidere hadde måttet tåle i tjenesten for Kristus. "Til denne dag," erklærer han, "har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted, og vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender. Vi velsigner når vi blir utskjelt, tåler det når vi blir forfulgt, og svarer med vennlighet når vi blir hånet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle - til denne dag. Jeg skriver ikke dette for å føre skam over dere, men for å vise dere til rette, som barn jeg er glad i. For om dere som kristne har tusen lærere, har dere ikke mange fedre. Det var Jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg gav dere evangeliet."