Og Paulus fortsetter: "Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan oppbygge dere og gi dere arven sammen med alle, dem som er blitt helliget. Jeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen." Noen av de troende i Efesos var rike" men Paulus hadde, aldri benyttet seg av det til egen fordel. Det hørte ikke med til hans forkynnelse, å gjøre oppmerksom på sine, egne behov. "Dere vet at med disse mine, hender har jeg vært med og skaffet meg og mine medarbeidere det vi trengte,." I hardt arbeid og på lange reiser for Kristi skyld var han ikke bare i stand til å sørge for sitt eget levebrød, men han hadde også noe til overs for medarbeidere og fattige som trengte hjelp. Det hadde vært umulig uten sterk arbeidsvilje og stor sparesans. Derfor kunne han da også vise til sitt eget eksempel og si: "Alltid har jeg vist at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. For vi må huske de ord Herren Jesus selv sa: Det er større lykke å gi enn å få." "Og da han sluttet å tale, knelte han ned sammen med dem alle og bad. Da brast alle i gråt og falt 'Paulus om halsen og kysset ham igjen. Så fulgte de ham til skipet."