Gud virkeliggjorde sin gode hensikt, selv gjennom skuffelsen disiplene opplevde. Jesus hadde vunnet dem ved den guddommelige kraften i sin undervisning, for «aldri har noe menneske talt slik som Dette Menneske!». Likevel var den kjærligheten de følte for Jesus, blandet med stolthet, selviskhet og ærgjerrighet. Selv da de var samlet for å feire påsken og Jesus allerede var på vei inn i skyggen av Getsemane, var det trette mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. Luk 22,24. De drømte om tronen, kronen og herligheten, mens skam og dødsangst ventet dem i Getsemane, under rettergangen og på Golgata.