Det var ikke Guds vilje at Israel skulle vandre omkring i ørkenen i 40 år. Han ville helst ha ført dem direkte inn i Kanaans land og latt dem bosette seg der som et hellig og lykkelig folk. Men «de kunne ikke komme inn på grunn av vantro.» Heb 3,19. På grunn av synd og frafall bukket de under i ørkenen, mens en ny slekt fikk dra inn i løftets land. På samme måte var det heller ikke Guds vilje at Kristi gjenkomst skulle bli utsatt så lenge, og at Hans folk skulle forbli så mange år i denne syndens og sorgens verden. Men vantro skilte dem fra Gud. Fordi de nektet å utføre det Han hadde pålagt dem, ble andre kalt til å forkynne budskapet. Av medlidenhet med verden utsetter Jesus sitt komme for at syndere kan få anledning til å høre advarselen og finne ly hos Gud før Hans vrede slippes løs.