For å vise hvordan de som tror på universell frelse forvrenger Bibelen for å få den til å støtte deres egne nedbrytende læresetninger, er det nok å vise til deres egne uttalelser. Ved begravelsen til en ung mann som ikke var kristen, og som var blitt momentant drept i en ulykke, hadde en av universalistenes prester valgt å tale over denne bibelteksten fra historien om kong David: «For han var blitt trøstet etter savnet av Amnon, for nå var han død.» 2 Sam 13,39. «Jeg blir ofte spurt», sa han, «om hvordan det vil gå med dem som forlater denne verden i sin synd, de som kanskje dør i beruset tilstand eller med blodflekker på klærne fra en forbrytelse, eller som denne unge mannen døde, uten å være en bekjennende kristen og uten å ha opplevd kraften i kristentroen. Vi har bare Bibelen å ty til, og den løser dette store problemet for oss. Amnon var en stor synder. Han var uomvendt, drakk seg full, og så ble han drept. David var Guds profet, og han må ha vært klar over om det skulle gå Amnon godt eller ille i ettertid. Hvordan kom hans følelser til uttrykk? Kong David lengtet etter å dra til Absalom. For han var blitt trøstet etter savnet av Amnon, for nå var han død.» v.39.