Ved å forlede Israel til å håne og spotte Gud, var det Satans hensikt å føre dem ut i ødeleggelsen. De hadde fornedret seg dypt og vist at de var blottet for all forståelse av de privilegier og goder som Gud hadde tilbudt dem, og av deres egne høytidelige løfter om troskap som de hadde gjentatt gang etter gang. Satan mente at Herren ville forkaste dem og overgi dem til ødeleggelse. Dermed ville Abrahams ætt bli tilintetgjort, løftets ætt som skulle bevare kunnskapen om den levende Gud, og som Krisrus skulle fødes inn i, han som skulle overvinne Satan. Den store opprører hadde satt seg fore å ødelegge Israel og dermed krysse Guds planer. Men igjen led han nederlag. Selv om Israel hadde syndet, ble de ikke tilintetgjort. De som gjenstridig stilte seg på Satans side, ble utryddet, men de som ydmyket seg og angtet, fikk tilgivelse. Beretningen om denne synd skulle stå som et evig vitnesbyrd om den skyld og straff som avgudsdyrkeIsen medfører, og om Guds rettferdighet, langmodighet og nåde.