Guddommens preg som er åpenbart i hans ord, kommer også til syne i de mekrige fjell, de fruktbare daler og de vidstrakte, dype verdenshav. Naturen raler til menneskene om Skaperens kjærlighet. Han har knyttet oss til seg ved hjelp av utallige ting i himmelen og på jorden. Verden er ikke bare sorg og elendigher. "Gud er kjærlighet", står det skrevet på hver knopp som åpner seg, på alle blomstenes kronblad og på hvert spirende gresstrå. Selv om syndens forbannelse har fått jorden til å frembringe torner og tistler, er det blomster på tistlene, og tornene er dekket med roser. Alt i naturen vitner om Guds faderlige omsorg og hans ønske om å gjøre sine barn lykkelige. Han har ikke gitt forbud og påbud bare for å vise sin myndighet. Han har sine barns ve og vel i ranke med alt det han gjør. Han forlanger ikke at de skal gi avkall på noe som det ville ha vært bedre for dem å beholde.