Krigslarmen kunne tydelig høres i Istaels leir. Kongens vaktmannskap rapporterte at filistrenes hær var i oppløsning, og at den stadig skrumpet inn. Ennå var ingen klar over at noen av israelittenes soldater hadde forlatt leiren. Men da de undersøkte saken, fant de ut at Jonatan og våpenbæreren hans var borte. Da Saul så at filisttene ble drever tilbake, drog han med hele hæren ut mot fienden. De hebreere som hadde gått over til fienden, vendte seg nå mot dem. Mange israelittiske soldater som hadde holdt seg skjult, kom nå frem fra gjemmestedene, og mens filistrene flyktet, gjorde Sauls hær ende på dem. Saul var oppsatt på å utnytte situasjonen til der ytterste. Han forbød endog soldarene å smake mat hele dagen, og stadfestet fotbudet med en høytidelig ed: "Forbannet være den mann som nyter noen mat innen aften, før jeg får hevnet meg på mine fiender!" Seieren var allerede sikret uten at Saul var klar over det eller hadde bidratt til det. Men nå håpet han å kunne utmerke seg ved å tilintetgjøre resten av hæren.