Gud sørget for at de farer som hadde truet landet med fullstendig tilintetgjøtelse, ble et middel til å gjøre nasjonen større og sterkere enn noen gang. David gav uttrykk for den vidunderlige utfrielsen i disse strofene: "Herren lever, og priset er min klippe, og opphøyet er min frelses Gud, den Gud som gir meg hevn og legger folkeferd under meg, som frir meg ut fra mine fiender; ja, over mine motsrandere opphøyer du meg, fra voldsmenn redder du meg. Derfor vil jeg prise deg blant hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn. Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid."