Riktignok fantes det ingen i Israel som kunne fullbyrde dommen over Herrens salvede. Likevel skalv David av frykt for at Gud ville straffe ham før han rakk å få tilgivelse. Men Herren sa til ham gjennom profeten: "Så har også Herren borttatt din synd; du skal ikke dø." Rettferdigheten måtte likevel skje fyllest. Dødsdommen ble overført fra David til barnet som var frukten av hans synd. Slik fikk kongen anledning til å angre. Barnets lidelse og død, som var en del av straffen som rammet ham, føltes langt bittere enn om han selv hadde måttet dø. Profeten sa: "Fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender årsak til å spotte, så skal også den sønn du har fått, visselig dø."