Guds røst hadde lydt ved Jesu dåp i begynnelsen av hans virksomhet, og igjen ved forklarelsen på fjellet. Nå ved slutten av hans virksomhet lød den for tredje gang og ble hørt av mange mennesker under særegne omstendigheter. Jesus hadde nettopp uttalt den mest alvorlige sannhet om jødenes situasjon. Han hadde gitt sin siste appell og hadde uttalt dommen over dem. Nå satte Gud igjen sitt segl på sin Sønns misjon. Han anerkjente ham som Israel hadde forkastet. «Denne røsten lød ikke for min skyld,» sa Jesus, «men for deres.» Dette var det største beviset på at han var Messias, Faderens bekreftelse på at Jesus hadde sagt sannheten, at han var Guds Sønn.