Far og sønn bygger alteret, og det fryktelige øyeblikket kommer da Abraham må åpenbare for 1sak hva som har voldt ham slike kvaler under hele den lange reisen, at 1sak selv er offeret. 1sak er ikke en liten gutt. Han er en fullvoksen ung mann. Han kunne ha nektet å bøye seg for sin fars plan hvis han hadde villet. Han beskylder ikke sin far for å være sinnssyk, søker ikke engang å endre hans hensikt. Han bøyer seg. Han tror på sin fars kjærlighet. Han tror at han ikke vil foreta denne fryktelige ofring av sin eneste sønn dersom Gud ikke hadde befalt ham å gjøre det. 1sak blir bundet av sin medfølende fars skjelvende, kjærlige hender, fordi Gud har sagt det. Sønnen finner seg i ofringen fordi han tror på sin fars rettskaffenhet. Men da alt er beredt, da farens tro og sønnens underkastelse fullt ut er prøvd, stanser Guds engel Abrahams oppløftede hånd der han står ferdig til å drepe sin sønn, og forteller ham at det er nok. "Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld." 1 Mos. 22, 12.