"Mens jeg sov rykket noen meg ganske kraftig i min skulder. Jeg så opp og så en trivelig dame bøyde seg over meg. Hun sa: 'Kjenner du ikke meg? Jeg er søster Chase. Toget er i White River. Det har stans her kun noen få (662) øyeblikk. Jeg bor like i nærheten og har hver dag i denne uken gått gjennom vognene i toget for å møte deg.' Jeg husket da at jeg spiste til middag i hennes hus i Newport. Hun var så glad for å se oss. Hun og hennes mor holdt sabbaten alene. Hennes mann er konduktør i togene. Hun talte hurtig og fortalte at hun verdsatte Review høyt, da hun ikke hadde nogen møter å komme til. Hun ønsket noen bøker som hun kunne dele ut til hendes naboer, men måtte selv tjene alle pengene hun skulle bruke til bøker eller blader. Vi hadde en utbytterik samtale selvom den var kort, for toget skulle starte igjen og vi måtte skilles.