Mens jeg var i denne fortvilelsens tilstand hadde jeg en drøm som gjorde et dypt inntrykk på meg. Jeg drømte jeg så et tempel. Mange mennesker strømmet dit i samlet flokk. Bare de som søkte tilflukt i dette templet ville bli frelst ved tidens ende. Alle som ble igjen utenfor ville gå fortapt for alltid. Mengden utenfor som gikk sine egne veier, spottet og gjorde narr av dem som gikk inn i templet. De fortalte at denne frelsesplanen var et listig bedrag, og at det ikke var noen fare som man måtte unngå. De grep til og med tak i noen for å hindre dem i å skynde seg innenfor murene.