Kjære brødre og søstre! Tror vi av hele vårt hjerte at Jesus kommer snart, og at vi nå forkynner det siste budskap om tilgivelse som noensinne vil bli gitt til en skyldig verden? Er vårt eksempel slik det burde være? Viser vi overfor våre omgivelser, ved våre liv og vår hellige samtale, at vi venter vår Herre og Frelser Jesu Kristi snarlige gjenkomst? Han som vil forvandle disse fordervelige legemer og forme dem lik hans eget herlighetslegeme? Jeg frykter for at vi ikke tror og forstår disse tingene som vi burde. De som tror de viktige sannheter som vi bekjenner oss til, skul1e vise det i handling. Det er for mye jag etter fomøyelser og etter de ting som trekker oppmerksomheten til denne verden. Tankene dveler for mye ved klesdrakten, og tungen er for ofte beskjeftiget med intetsigende og uvesentlige samtaleemner. Vi motsier vår bekjennelse, for vår tale er ikke i himmelen, der vi venter vår Frelser fra.