Det er om morgenen ved Galileasjøen. Sammen med disiplene er Jesus kommet til lands etter en stormfull natt på sjøen, og lyset fra soloppgangen stryker bortover vannet som en fredfull velsignelse. Men idet de går i land, møter de et syn som er frykteligere enn den opprørte sjøen. Fra et skjulested mellom gravene løper to sinnssyke menn mot dem, og det kan virke som om de har tenkt å rive dem i stykker. De lenkene som de slet i stykker da de rømte fra det stedet hvor de var innesperret, henger ennå fast på dem. De er blodige av dype sår, og øynene deres stirrer ut mellom det lange, ustelte håret. Det syntes som om det ikke er mye menneskelig igjen i dem. Ja, de ligner mer ville dyr enn mennesker.