Mens alt dette skjer, farer de onde åndene som var blitt drevet ut av sine menneskeboliger, inn i noen griser, slik at disse styrter seg selv i døden. Svinevokterne skynder seg av sted for å fortelle hva som har skjedd, og snart kommer hele landsbybefolkningen for å møte Jesus. De to sinnssyke har vært den store redselen i dette området. Nå sitter de påkledd og med sans og samling ved Jesu føtter og lytter til hva han har å si, og de gir all ære til ham som har gjort dem friske. Men de som står omkring og ser på, jubler slett ikke. For dem betyr det mer at de har mistet en flokk griser, enn at disse mennene er befridd fra Satans grep. Skrekkslagne flokker de seg om Jesus og bønnfaller ham om å dra bort fra dem. Han lar dem få det som de vil og går straks i båten for å seile over til den andre siden. Det er helt andre følelser som fyller dem som nettopp er blitt fri for besettelsen. De ønsker bare å være sammen med ham som har befridd dem. Så lenge de er sammen med ham, kan de føle seg trygge for de demonene som har pint dem og ødelagt deres voksne liv. Mens Jesus er på vei ut i båten, holder de seg tett inn til ham, kaster seg på kne foran ham og tigger ham om å få være sammen med ham så de kan lytte til det han har å si. Men Jesus byr dem å gå hjem og fortelle hvor rikt Gud har velsignet dem.